Fordelene med plasmaskjæremaskiner ligger i deres mer konsentrerte plasmabueenergi, høyere temperatur, raskere skjærehastighet og mindre deformasjon. De kan også kutte materialer som rustfritt stål og aluminium.
Ulempene med plasmaskjæring inkluderer sterkt lysbuelys, høy støy og mye støv, noe som forårsaker miljøforurensning. For middels til tykke materialer brukes ofte undervannsplasmaskjæring, og det er begrensninger på skjæretykkelsen. På samme måte påvirker gassstrømningshastighet, lysbuelengde, elektrodekvalitet, strømstyrke og skjærehastighet kvaliteten; dårlig kontroll kan føre til problemer, noe som gjør det mindre enkelt enn flammeskjæring. Det er også tilrådelig å bruke bare noen få plasmaskjærebrennere, da den høye skjærehastigheten gjør dem mottakelige for inkonsekvenser forårsaket av de nevnte faktorene, noe som resulterer i inkonsekvent skjærekvalitet. Generelt, for tynne plater, gir plasmaskjæring en bedre overflatefinish enn flammeskjæring, med mindre slaggoppbygging.
De siste årene har utenlandske produsenter utviklet nye teknologier kalt finplasma eller høy-plasmaskjæring, som har blitt introdusert av noen innenlandske produsenter med gode resultater. Forbedret skjæremomentdesign forbedrer kvaliteten på arbeidsstykkets kutteoverflate betydelig, og oppnår en vinkelrett på 0-1,5 grader, noe som er spesielt gunstig for å forbedre skjærekvaliteten til tykke plater. På grunn av forbedringer i skjærebrenneren har elektrodelevetiden blitt økt flere ganger. Plasmaskjæring krever imidlertid en relativt stor avstand mellom skjærebrenneren og stålplaten, noe som krever en mer følsom høydesensor på brenneren og raskere bevegelse av brenneren.
Derfor er plasmaskjæring av 4-30 mm stålplater en mer ideell metode, og unngår ulempene med oksy-acetylenskjæring som lav hastighet, stor deformasjon, alvorlig oppsmelting av kuttet og betydelig slaggoppbygging. Denne metoden gjør det også mulig å kutte materialer som rustfritt stål med en viss tykkelse.